En ett og toåring har et stort behov for en trygg base og en sikker havn. Dette er to av de mest sentrale begrepene innen tilknytningsteorien. Den ansatte er utgangspunktet for barnets utforskning i omgivelsene og den trygge havnen å komme tilbake til og støtte seg på. Barnet trenger minst en nær og tillitsfull relasjon til en ansatt for å utforske, lære eller leke på en optimal måte. Som ansatt blir man en trygg base og sikker havn for barnet ved for eksempel å trøste, ta barnet opp på fanget, holde rundt barnet, gi barnet øyekontakt, sitte ved siden av barnet på gulvet og støtte barnets utforsking- om og om igjen. En trygg tilknytningsprosess fører til at små barn utvikler en grunnleggende følelse av trygghet. Barnehagepersonalet er viktige tilknytningspersoner for små barn, og må være bevisst på dette i samspillet med barna.

For de ansatte i Ulna barnehagene vil det å skape trygge relasjoner til hvert enkelt barn være helt avgjørende. Relasjoner er den viktigste byggeklossen i små barns liv og legger en grunnmur for all senere utvikling. Relasjoner næres av glede og positive opplevelser, og bringer relasjoner videre. Det å jobbe aktivt for et positivt klima på barnets avdeling er avgjørende. Et positivt klima preges av positiv følelsesmessig kontakt og engasjement mellom ansatte og barn. Dette kommer til uttrykk ved at ansatte viser godhet og varme for barna, og er fysisk nær dem. Både ansatte og barn viser at de liker å være sammen gjennom at de deler positive følelser og viser interesse for hverandre.

Toddlere trenger emosjonell støtte i form av å bli forstått, få hjelp til å regulere seg og at ansatte viser omsorg og godhet. Toddlere er avhengig av ansattes reguleringshjelp, og dette skjer gjennom proaktive ansatte, tydelige rammer, forberedelser på det som skal skje, ha enkle regler og forutsigbarhet i hverdagen. Det skjer også igjennom at de voksen setter ord på barnas følelser og møte de på en anerkjennende måte. Når trygge relasjoner er knyttet, trenger toddlere også at de ansatte er nysgjerrige sammen med dem og vekker lærelyst og utforskningsevnen, med utgangspunkt i det barna er opptatt av.

Alt dette overnevnte krever ansatte i Ulna barnehagene som har god relasjonskompetanse og god kunnskap om samspillskvalitet mellom barn-ansatt. I Ulna er en av de overordnede målsettingene å drifte høykvalitetsbarnehager gjennom god ledelse og kompetente medarbeidere. Ulna ansatte deltar i et spennende kompetanseutviklingsprosjekt med BI, der vi nettopp skal å jobbe med kompetanseutvikling av hver enkelt ansatt med hovedfokus på samspillskvalitet.  

Toddler betyr «den som stabber og går», og ganske riktig er den viktigste uttrykksformen for toddlere bevegelse. Omgangsformen deres har kroppslighet som et felles kjennetegn, og store lekegjenstander appellerer til samlek. Alt som kan flyttes på og omorganiseres, gjemme seg i, ting å krype inn i osv. Toddlerne krever tumleplass og fysiske utfordringer både inne og ute. Det å løpe etter hverandre, hoppe, trekke eller dytte en vogn, plaske og klatre preger toddlernes lek- samtidig er behovet for trygghet stort og de trenger å ha voksne i nærheten når de leker. Ulna barnehagene har over tid hatt fokus på å tilby barna psykisk helsefremmende lekemiljøer. De minste barnas lekemiljøer skal derfor preges av nettopp toddlerens behov for bevegelse.   

Noe annet som er sentralt i toddlerkulturen er imitasjon. Hva andre barn og voksne gjør, inspirerer og interesserer toddlerne. En stor del av tilværelsen handler om å herme, imitere og bli med i noen andres aktivitet og gjøre det samme. Toddlere elsker gjentakelser- det kjente og forutsigbare er både trygt og morsomt.

Rutiner og en gjentakende struktur på dagen hjelper de yngste barna å føle seg hjemme i barnehagen og gir en følelse av sammenheng. I Ulna barnehagene skal den faste dagsrytmen, der det samme skjer i samme rekkefølge, skape trygghet og forutsigbarhet. Egen sitteplass ved bordet eller at samlingen innledes og starter på samme måte hjelper toddlerne å orientere seg i hverdagen. 

Ett- og toåringens verbalspråk er ikke så veldig utviklet ennå, noe som gjør at de ansatte som jobber med de minste barna i Ulna barnehagene må ha kunnskap om hvordan kommunikasjonen kommer til uttrykk på andre måter. Det handler for eksempel om kroppsspråk, mimikk, blikk, øyekontakt, lyd, latter og gråt. Dette krever tilstedeværende, våkne og oppmerksomme ansatte. En pekende finger kan for eksempel bety «se» eller «jeg vil», de bruker peking kommunikativt. Barna forstår ofte flere ord enn de uttrykker. De er også veldig oppmerksomme på signaler fra de ansatte. De leser ansiktsuttrykk og toneleie, og er dyktige observatører.

Det er viktig at de ansatte støtter barns språkutvikling gjennom å være aktive rollemodeller, at de ansatte beskriver og ordsetter alt de selv og barna gjør, og benytter et variert språk, og at de ansatte tar initiativet til kommunikasjonen med barna og oppmuntrer dem til å snakke selv.

Vi slutter der vi startet: Det å jobbe med de yngste barna er et helt spesielt oppdrag! Høy samspillskvalitet med fokus på trygghet, tilknytning og relasjonsbygging, samt stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen er det viktigste for at de minste barna skal ha det bra i barnehagen- i et miljø tilrettelagt for kroppslig lek og utforskning både ute og inne.